Das Schloss Hohentübingen, Tübingen, Tyskland. Foto: Emmanuel Leclaire.
OM MEG
Oslo, Sørenga. Foto: Heidi Leclaire‑Karlsen
Jeg har en master i filosofi og en master i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, i tillegg til en doktorgrad i litteraturvitenskap. Som mange av de filosofiske praktikerne i Norge tok jeg min tilleggsutdannelse som filosofisk praktiker ved Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP), hvor jeg for tiden er nestleder.
I doktorgraden min jobbet jeg med digitalisering og digitale metoder, og jeg har også tatt kurs i programmering. Ved siden av filosofisk praksis har jeg de siste årene jobbet med veiledning innen digitale forskningsmetoder og generativ KI ved Handelshøyskolen BI, samt undervist i digital humaniora ved UiO. Jeg har også jobbet mye med forskning på varsling (whistleblowing) og ga nylig ut boka Varsling i Norge – en historisk studie sammen med førsteamanuensis ved BI, Kristian Alm.
I dag arbeider jeg som postdoktor ved UiO og forsker II på BI, i tillegg til mitt virke som filosofisk praktiker.
Jeg pleier å si at en målsetting i filosofisk praksis er at «gjestens» autonomi styrkes. Med det mener jeg at gjesten får rom til å reflektere slik at hens handlinger og grunnlaget for disse i større grad kommer fra vedkommende selv. Dette perspektivet synes jeg er fruktbart å se i lys av den nederlandske filosofen Baruch Spinozas lære om menneskelig frihet.
Kort oppsummert: Vi kan styrke handlekraften vår ved å se klarere forholdet mellom ytre omstendigheter og følelsene våre. Veien mot slik erkjennelse kan gå via det å utfolde ens indre dialog, ens selvkritiker, kvaler, oppfatninger, synspunkter, impulser, få dem grundig utforsket og prøvd gjennom spørsmål og gjennom denne prosessen tenke nytt, undersøke kraften i de nye tankene og male ut handlingsmulighetene de åpner for.
*Den som kommer i filosofisk praksis, kaller vi gjerne gjest, ikke klient eller pasient.
Oslo. Foto: Heidi Leclaire-Karlsen
Paris, 19 arr. Foto: Heidi Leclaire‑Karlsen
Jeg har erfaring med individuelle samtaler om problemstillinger knyttet til samliv, vennskap og kjærlighet, og hvordan navigere mellom fokus på en selv og det nære, og fellesskapet og omgivelsene lenger der ute.
Utbrenthet som fenomen, frykt for utbrenthet og erfaringer omkring det, er også et tema jeg er opptatt av. I januar 2025 deltok jeg i en episode om utbrenthet i psykolog Peder Kjøs’ podcast «Peder».
Fra tidligere har jeg hatt samtalepraksis på krisesenter, i fengsel samt jobbet som rådgiver og lærer i videregående skole.
Oslo. Foto: Heidi Leclaire-Karlsen
Mitt enkeltpersonsforetak og domene heter errare.no – Når jeg hører errare tenker jeg på å vandre, å bevege seg uten at det er klart definert hvor en skal, å kunne følge en sti eller vei som åpenbarer seg mens en går.
Errare er latin, og er opphavet til det italienske errare og det franske ordet for omtrent det å vandre, errer.
Errare betyr også, og kanskje først og fremst, å feile. Men spør du meg, er det veldig spennende at det å la fantasien vandre, for eksempel, og det å feile, kan betegnes med ett og samme ord.
I filosofisk praksis handler det om å vandre, utforske og prøve seg fram, mer enn om å ha rett. Det handler mer om å være nysgjerrig på hvordan en «feiler», enn å skynde seg å få rett.
Foto: Anniken Weber
Filosofisk praksis begrenser seg ikke til individuelle samtaler. Det kan også være gruppedialoger eller filosofisk samtalepraksis i andre former.
Fra 2020 til 2022 var jeg involvert i et arbeid med kunstnere der vi eksperimenterte med å integrere filosofisk praksis i performance-opptredener. Dette arbeidet starter etter planen opp igjen i 2024.
Bildet til venstre er fra en prøvevisning av filosofisk praksis som scenekunst, med performance-kunstner Arnt Christian Teigen som gjest og Heidi Karlsen som filosofisk praktiker, på Spriten kunsthall, Skien, 28. juli 2021.